Om prosjektet

Et av hovedfunnene i Status for ytringsfriheten i Norge 2013-2014 var at befolkningen trekker normative grenser for utøvelse av ytringsfriheten, og at mange mener at man må balansere ytringsfrihet mot andre hensyn, som å unngå å såre eller støte andre eller fremstå som rasistisk. Vilje og holdninger til en slik selvbegrensning viste seg å variere etter blant annet kjønn, alder og politisk ståsted. Basert på disse funnene påpekte forskerne faren for at visse stemmer og synspunkter systematisk blir underrepresentert i det offentlige rom.

Status for offentligheten i Norge 2015-2017 er en videreføring av den bredt anlagte studien som ble gjennomført i 2013-2014. I den nye prosjektperioden går forskerne dypere inn i de prosessene der grensene trekkes for hva som kan ytres og ikke ytres i norsk offentlighet. Prosjektet skal studere utvalgte debatter nærmere, hvilke aktører som deltar i og regulerer dem, samt hvilke argumenter som inkluderes og ekskluderes.

 

Prosjektet har tre hoveddeler.  Den første delen vil undersøke om befolkningens syn på ytringsfrihet har endret seg i lys av terrorangrepene i Paris og København, og den omfattende debatten som har fulgt i kjølvannet av dem, gjennom spørreundersøkelser med befolkningen og med journalister. Begge undersøkelsene vil benytte samme utvalgskilder som i 2013-2014, slik at det er mulig å studere holdningsendringer over tid. I tillegg vil forskerne inkludere spørsmål om ytringsfrihetens juridiske stilling.

Den andre delen av prosjektet vil se på utviklingen av diskusjoner knyttet til religion, innvandring og ytringsfrihet over en tiårs periode, fra karikaturstriden i 2005/06 til i dag, med vekt på om og i så fall hvordan redaktører og journalister har endret sine synspunkter i løpet av perioden.  I denne delen kombineres innholdsanalyse av medietekst og nettdebatt med kvalitative intervjuer med sentrale redaktører og redaksjonelle medarbeidere.

Den tredje delen av prosjektet vil studere hvordan spesielt profilerte, utsatte eller annerledestenkende grupper av befolkningen opplever rommet for ytringsfrihet og meningsmangfold. Monitorundersøkelsen viste at enkelte områder er spesielt betente og vanskelige å ytre seg om, men også at enkelte aktører opplever både et større press, møter sterkere sanksjoner og legger sterkere bånd på seg enn andre. Med bruk av dybdeintervjuer med utvalgte aktører setter denne delen av prosjektet fokus på opplevelser og oppfatninger blant politikere, etniske og religiøse minoriteter, og innvandringsmotstandere og islamkritikere til høyre i det politiske landskapet.

Prosjektet vil bli gjennomført av et konsortium ledet av Institutt for samfunnsforskning, i samarbeid med Institutt for medier og kommunikasjon (IMK)  ved Universitetet i Oslo. 

Kontakt:

Arnfinn H. Midtbøen, prosjektleder og forsker II ved Institutt for samfunnsforskning,
mobil: 92 08 25 53, e-post: ahm@samfunnsforskning.no
 
Bente Roalsvig, prosjektdirektør og nestleder i Fritt Ord, mobil: 91 61 33 40, e-post: bente.roalsvig@frittord.no

Bidragsytere

Stiftelsen Fritt Ord

Institutt for samfunnsforskning

Publikasjoner

RAPPORT: Offentlighetens grenser

Arnfinn H. Midtbøen, Kari Steen-Johnsen og Kjersti Thorbjørnsrud (red.)

Hovedfunnene fra andre runde av prosjektet Status for ytringsfriheten i Norge 2015–2017 ble presentert på engelsk i boken Boundary Struggles: Contestations of Free Speech in the Norwegian Public Sphere. For å gjøre funn og konklusjoner mer tilgjengelige for den norske offentligheten publiseres nå rapporten Offentlighetens grenser på norsk.

Rapporten belyser ulike problemstillinger ved ytringsfrihet: En fungerende offentlighet er sannhetssøkende, bygger på utveksling av rasjonelle argumenter og er åpen for kritisk meningsbrytning. Taket for ytringer skal være høyt – bare svært ekstreme eller hatefulle ytringer er forbudt – og meningsmangfoldet bør være stort. Men fungerer offentligheten slik i praksis, eller bidrar hets og selvsensur til en fattigere felles offentlighet, der bestemte grupper og synspunkter støtes ut? Hvilke roller kan og bør mediene spille i en offentlighet preget av økende polarisering og synkende tillit?

Rapporten er redigert av prosjektleder og forsker ved Institutt for samfunnsforskning, Arnfinn H. Midtbøen. Oppsummeringene av de ulike kapitlene er skrevet av de respektive kapittelforfatterne.

Les mer

BOK: Boundary Struggles. Contestations of Free Speech in the Norwegian Public Sphere

Arnfinn H. Midtbøen, Kari Steen-Johnsen og Kjersti Thorbjørnsrud (red.)

Hvor trekkes grensene i den offentlige debatten? Hva slags ytringer blir møtt med moralsk fordømmelse, skarp offentlig debatt eller simpelthen stille forbigåelse? Og hva er konsekvensene for dem som ytrer seg om kontroversielle tema i offentlige fora? Boka Boundary Struggles: Contestations of Free Speech in the Norwegian Public Sphere bygger på empiriske studier av holdninger og erfaringer knyttet til ytringsfrihet, med bruk av surveyundersøkelser, innholdsanalyser og kvalitative dybdeintervjuer. Sentralt i boken står ideen om at det offentlige rommet er åsted for kamper om definisjonsmakt og konflikt om hvor grensene bør gå for hvem som får delta i offentligheten, og hvilke meninger som kan ytres.

Boken er sluttresultatet av prosjektet Status for ytringsfriheten i Norge 2015-2017, som er finansiert av Fritt Ord.

Les mer

ARTIKKEL: Ytringsfrihetens grenser i det flerkulturelle Norge (2016)

Arnfinn H. Midtbøen og Kari Steen-Johnsen

Normative diskusjoner om ytringsfrihet bygger gjerne på bestemte empiriske forutsetninger, blant dem antakelser om at offentlig debatt enten har en «rensende» eller en «ekskluderende» karakter. Disse forutsetningene er imidlertid i liten grad undersøkt empirisk. I denne artikkelen bygger vi på surveyundersøkelser og kvalitative data og diskuterer den norske offentlighetens virkemåte, med særlig vekt på erfaringene til etniske og religiøse minoriteter. Funnene gir empirisk surstoff til normative diskusjoner om ytringsfrihetens grenser i det flerkulturelle Norge.

Les mer

BOKKAPITTEL: News on new platforms: Norwegian journalists face the digital age (2016)

Kari Steen-Johnsen, Karoline Andrea Ihlebæk & Bernard Enjolras

This collection of original essays brings a dramatically different perspective to bear on the contemporary 'crisis of journalism'. Rather than seeing technological and economic change as the primary causes of current anxieties, The Crisis of Journalism Reconsidered draws attention to the role played by the cultural commitments of journalism itself. Linking these professional ethics to the democratic aspirations of the broader societies in which journalists ply their craft, it examines how the new technologies are being shaped to sustain value commitments rather than undermining them. Recent technological change and the economic upheaval it has produced are coded by social meanings. It is this cultural framework that actually transforms these 'objective' changes into a crisis. The book argues that cultural codes not only trigger sharp anxiety about technological and economic changes, but provide pathways to control them, so that the democratic practices of independent journalism can be sustained in new forms.

Les mer

ARTIKKEL: The Fear of Offending: Social Norms and Freedom of Expression (2016)

Kari Steen-Johnsen og Bernard Enjolras

The topic of this paper is the social and normative conditions for exercising the freedom of speech in Norway. Based on a representative survey of the population, the authors ask which types of utterances are seen as acceptable on different arenas in Norway, and whether certain groups are more likely to withhold their own opinion, out of fear of offending others or of being exposed to ridicule. The analysis shows that the Norwegian population has a balanced view of the freedom of speech as weighed against other social values, such as the value of protecting vulnerable groups and not offending or harming particular groups or religions. There is a high degree of consensus on the balance of values: a majority chooses the middle standpoints. Furthermore, the analysis shows that many would limit their expressions when presented with the risk of offending or hurting others, a process that we term “self-limitation”. Depending on the perspective on freedom of speech, such self-limitation will be interpreted differently. One important point however, is that self-limitation may lead to spirals of silence, where certain voices are less heard.

Les mer

ARTIKKEL: Hvor går ytringsfrihetens grenser? (2016)

Kari Steen-Johnsen, Audun Fladmoe og Arnfinn H. Midtbøen

Ett år etter angrepene mot Charlie Hebdo stiller mange spørsmålet om ytringsfriheten i Norge trues av selvsensur og en polarisert offentlig debatt. I en ny rapport studerer vi hvordan befolkningen vurderer grensene for hva som kan og bør ytres i Norge, skriver Kari Steen- Johnsen, Audun Fladmoe og Arnfinn H. Midtbøen i Vox Publica.

Les mer

ARTIKKEL: The making and unmaking of etnhnic boundaries in the public sphere: The case of Norway (2016)

Arnfinn H. Midtbøen

This article employs theories of ethnic boundary-making to explore when and under what conditions ethnicity and religious background shape minorities’ experiences when participating in the public sphere in Norway. Drawing on in-depth interviews with elite individuals with various ethnic and religious minority backgrounds, the analysis calls into question interpretations made in other studies, which tend to imply an all-encompassing significance of race, ethnicity or religion.

Les mer

RAPPORT:Ytringsfrihetens grenser: Sosiale normer og politisk toleranse (2016)

Kari Steen-Jonsen, Audun Fladmoe og Arnfinn H. Midtbøen

Diskusjoner om ytringsfrihet handler gjerne om hvorvidt de grensene som settes av aktuell lov er adekvate, og om hvilke sosiale og etiske grenser som kan eller bør trekkes innenfor rammene jussen setter. Hvor de sosiale og juridiske grensene for ytringsfriheten går aktualiseres blant annet i spenningsforholdet mellom retten til å ytre seg fritt på den ene siden, og retten til vern mot hatytringer og forfølgelse på etnisk, religiøst eller annet grunnlag, på den andre. Gjennom et tematisk fokus på religion og innvandring undersøker rapporten den norske befolkningens holdninger til slike spørsmål.

Les mer